En nesten endelig liste over verste mareritt

Krystal Sutherland

Gyldendal, 2018

Helt siden bestefaren til Esther Solar møtte selveste Døden, har det ligget en forbannelse over hele familien som preger dem. Bestefaren sin frykt var vann, og han unngikk alt av vann. Faren til Esther gikk ned i kjelleren en dag og har ikke vært oppe fra den på 6 år. Esther sin tvillingbror er redd mørket, – noe som gjør at de har flombelysning i hele huset til alle døgnets tider. Moren er redd for uflaks, og klarer ikke å være der for sine barn bestandig.

Forbannelsen sier at frykten kommer til å ta livet av dem. Det er best å være på den sikre siden og unngå sin frykt.

Esther er den eneste som ikke vet hva hennes frykt er, og hun vil heller ikke vite det. Hun skriver derfor liste over ting som muligens kan være hennes frykt, og listen vokser seg stadig lengre. På listen står alt fra heiser, trenge rom, store folkemengder, frisørtimer, edderkopper, dukker, speil – og en helt del andre ting. Nesten 50 punkter. Det er mye Esther unngår.

En dag mister hun listen og en gutt dukker opp med den. Og mer enn det skal jeg ikke røpe av handlingen.

«En nesten endelig liste over verste mareritt» – bare smak på tittelen, det var nok til at jeg plukka den med meg og leste – er en herlig bok om en noe uvanlig familie, og om en jente og gutt som strever med både indre og ytre demoner – hver på sitt vis. Boken har et alvorlig tema, og behandler det med både humor og alvor. Jeg blir glad i hovedpersonene og heier på de. Her har vennskap, kjærlighet, det overnaturlige og det å være der for hverandre, en sentral plass. Den handler om mot og å tørre, selv når man ikke tør.

Her er både absurde og surrealistiske elementer, og samtidig er historien troverdig.

Litt sånn John Irving møter John Green.

Anbefales!

Anita Steigre