Hvem var skyldig? Sabotasjen på Bardufoss 1950

Av Tor Jacobsen og Rønning Tollefsen (Orkana forlag 2018) og «Kald krig i nord»» av Tor Jacobsen (Arctic Books 1990).

Det var mer eller mindre tilfeldig at jeg en dag kom over Tor Jacobsens bok «Kald krig i nord» fra 1990. Boka var klassifisert som Samfunnsvitenskap – militærvesen, og befant seg i hemmelighet i bibliotekets magasin på trygg avstand fra de hyllene der de historieinteresserte vanligvis beiter på sin leting etter uante godbiter. Det som vekket min interesse var at den hendelsen som sto sentralt i boka, jo ganske nylig hadde vært grundig omtalt i landets aviser – og dreide ikke omtalene seg om en ganske nylig utgitt bok også?

Jo, det gjorde de, og en av forfatterne var den samme som hadde skrevet om saken for nesten 30 år siden. Den nye boka var imidlertid klassifisert og plassert som norsk historie, for den kalde krigen – i hvert fall slik den utspilte seg på begynnelsen 1950-tallet – er nå definitivt blitt historie.

Den sentrale hendelsen var en sabotasjeaksjon på Bardufoss i 1950 der to ammunisjonslagre ble sprengt i luften. Etter et par måneder tilsto en flymekaniker ved navn Johannes Halonen at han alene hadde planlagt og utført sabotasjen for å skape oppmerksomhet om svakheter i forsvaret, noe han ble dømt til sju års fengsel for. Tor Jacobsen tjenestegjorde sammen med Halonen (eller Hallonen som navnet blir stavet i den nye boka) da disse hendelsene fant sted, og de kjente hverandre godt. I den første boka beskriver Jacobsen i detalj hva disse «svakheter» gikk ut på. Både som vaktkommandør og som medarbeider i Mannskapsavisa hadde han ved selvsyn opplevd hvor skandaløst dårlig det hele fungerte bak kulissene. Denne boka innledes med kapitlet «Den tredje verdenskrig bryter ut i Nord-Norge», for sabotasjen ble umiddelbart tolket som innledningen til et storstilt militært angrep fra sovjetisk side, og krigsfrykten og krigsforberedelsene gikk til værs med samme eksplosive kraft som de to ammunisjonslagrene.

Den nye bokas medforfatter, Rønning Tollefsen, sto som barn også «nært da det smalt». En onkel av ham var major og administrasjonsoffiser på Bardufoss flystasjon, og han slo seg aldri til ro med at Hallonen skulle være den eneste skyldige. Da Jacobsen skrev si bok i 1990, hadde han ikke tilgang til politidokumentene, som var unntatt offentlig innsyn frem til 2032. Det er åpenbart Tollefsens fortjeneste at disse likevel har blitt frigjort, noe som absolutt gjør en ny fremstilling berettiget. Forfatterne av «Hvem var skyldig?» har fordelt arbeidet slik at noen kapitler er gjengivelser av «Kald krig i nord», mens stoff som er kommet for en dag etter 1990, er skrevet av Tollefsen.

Boka viser at det er god grunn til å se sabotasjeaksjonen i en større sammenheng, der både alliert etterretning og norsk «Stay behind» utgjør en del av bakteppet. Hvorvidt den delen av bakteppet også spilte en aktiv rolle i dramaet, er et spørsmål som tilhører konspirasjonenes verden. Men konspirasjoner er jo nettopp de hemmelige tjenesters verden.

Holder det ikke da å nøye seg med den nye og oppdaterte versjonen? Jo, hvis det bare er saken mot Hallonen og sabotasjeaksjonen man er interessert i, la gå. Men de delene av «Kald krig i nord» som ikke er tatt med i den nye boka, er så interessante når det gjelder også andre hendelser at i hvert fall undertegnede anbefaler den som et uunnværlig tilbehør.

Terje Amundsen